Akvarellteknikker for begynnere av Lorraine Wattry.

TouTube klipp med akvalellteknikker for begynnere

Lenker til Lorraine Wattrys blog og hjemmeside

Watercolor Reflections

Lorraine Watry Freelance Artist

Utstillinger på Astrup Fearnley muséet

Astrup Fearnley museet (lenke til Astrup Fearnley muséet)

Elmgreen & Dragset - Biography

Dato

21.03.2014 – 24.08.2014

Sted:

Astrup Fearnley Museet - Bygning 1

'Biography' er den første store utstillingen med kunstnerduoen Elmgreen & Dragset i Oslo. Utstillingen vil vise et bredt utvalg av arbeider fra deres komplekse univers, med skulpturer, performance og interaktive installasjoner. Verk fra slutten av 90-tallet vises sammen med noen av deres nyeste prosjekter og danner en unik innsikt i deres kunstnerskap.

Elmgreen & Dragset anser en utstilling for å være et kunstverk i seg selv, med all dens narrative, koreografiske og sosiale muligheter. 'Biography' undersøker dermed selve betingelsene for det å stille ut.

Verk hentet fra svært ulike sammenhenger blir i utstillingen ført sammen og satt inn i nye konstellasjoner som genererer endrede lesninger og meningslag. Når man beveger seg gjennom museet vil omgivelsene oppleves realistiske for deretter å gli over i det surrealistiske og absurde. En del av museets hovedsal er forvandlet til en nattklubb, der publikum møter restene etter en fest, som vitner til en hendelse skjedd i forkant av utstillingsåpningen. I tillegg er deler av museet som vanligvis ikke brukes som utstillingsarealer inkludert i Elmgreen & Dragsets iscenesettelse. Allerede i museets garderobe vil overraskende elementer forberede publikum på en utstilling som en omsluttende teatralsk/filmatisk opplevelse.

På et semantisk nivå stiller 'Biography' spørsmålet: Hvordan kan vi danne oss en identitet i dag, når forestillinger om klasse, kjønn, nasjonalitet eller til og med selvbildet knyttet til en persons alder, ser ut til å ha endret seg så radikalt? Hva er betingelsene som definerer selvet, når vi ikke lenger tydelig kan kartlegge og differensiere våre individuelle identiteter gjennom binære motsetninger og annerledeshet? Biografiske og fiktive identiteter kobles sømløst sammen og danner utstillingens narrative lag. Det personlige, det særegne og det utilpassede, brukes til å belyse det som betraktes som allment og felles. 

Michael Elmgreen (DK) og Ingar Dragset (NO) har jobbet sammen siden 1995. De bor og arbeider i London og Berlin. De har gjort seg bemerket gjennom flere soloutstillinger internasjonalt. Blant annet ved Serpentine Gallery, Tate Modern and V&A i London, Museum Boijmans Van Beuningen i Rotterdam, ZKM i Karlsruhe Kunsthalle Zürich. I 2009 representerte de Danmark og Norge på Veneziabiennalen med en omfattende utstilling som fant sted både i den danske og den nordiske paviljongen, og i 2012 stilte de ut på Liverpoolbiennalen. Høsten 2013 fikk kunstnerne stor oppmerksomhet for deres ambisiøse utstilling 'Tomorrow' ved The Victoria and Albert Museum i London hvor de transformerte deler av museet til en fiktiv, eldre og desillusjonert arkitekts leilighet.

Utstillingen ved Astrup Fearnley Museet er første del av en utstillingsserie i tre deler av Elmgreen & Dragset med tittelen 'Biography'. Den vil etterfølges av utstillinger ved Statens Museum for Kunst i København og Tel Aviv Museum of Art.

I løpet av utstillingsperioden vil det lanseres tre publikasjoner: En tekstsamling hvor en rekke kunsthistorikere og andre fagfolk reflekterer over kunstnernes praksis, en omfattende bildebok med utgangspunkt i verket 'The Incidental Self' samt en utstillingsguide til museets besøkende.

Kuratorer: Gunnar B. Kvaran og Kjersti Solbakken

Jens Johannessen - Collage / Décollage

Dato

16.05.2014 – 21.09.2014

Sted:

Astrup Fearnley Museet - Bygning 2: Samlingen

I tredje del av utstillingsserien der Astrup Fearnley Museet fremhever noen av samlingens mest sentrale kunstnerne, har vi gleden av å presentere Jens Johannessen (f. 1934).

Johannessen har siden sitt gjennombrudd på midten av 1960-tallet befestet sin posisjon som en av landets mest markante malere gjennom utstillinger i inn- og utland, samt innkjøp av landets fremste institusjoner. Johannessen har en viktig tilstedeværelse i Astrup Fearnley Samlingen, som inneholder noen
av hans mest sentrale verk.

I en tid der utviklingen i kunsten gikk fra moderne til postmoderne, arbeidet Johannessen med maleriets muligheter og premisser. Med en vital malerteknisk tilnærming utviklet han sine kunstneriske metoder med bruk av teknikker i collage og décollage. Fra et tidlig, tilsynelatende ekspresjonistisk malerisk uttrykk utviklet kunstneren en kreativ arbeidsprosess der collage, sitater, stempler, sjablonger og utskjæringer introduseres i verkene. Denne utstillingen fokuserer nettopp på Johannessens bruk av teknikker innen collage og décollage. Allerede i røntgenbildene fra 1965 finner vi premissene for både skjærebildene Johannessen arbeidet med på slutten av 1960- til midten av 70-tallet, til hans sammensatte malerier med bruk av jernsjablonger og papirsjablonger. Ved kunstnerens mangfoldige bruk av collage og décollage videreutviklet han det maleriske medium ved å bruke og integrere allerede eksisterende motiver i maleriet og gav form til et særegent kunstnerisk formspråk.

Kuratorer: Gunnar B. Kvaran og Therese Möllenhoff

Bauhaus på Høvikodden

Bauhaus på Høvikodden (lenke til Henie Onstads hjemmeside om utstillingen.)

23. MAI - 21. SEPTEMBER 2014

Bauhaus på Høvikodden består av to utstillinger: Bauhaus scenekunst: Menneske-Rom-Maskin og Bauhaus på norsk.

Bauhaus scenekunst: Menneske-Rom-Maskin

Bauhaus-skolen i 1920-tallets Tyskland er kjent for sin funksjonalistiske arkitektur, produktdesign og fargebruk. At skolen også hadde et eksperimentelt miljø for scenekunst er mindre kjent

Bauhaus på norsk

Det har vært gjort lite for å kartlegge hvilken direkte innvirkning Bauhaus-skolen hadde på norske kunstnere, designere og arkitekter. Bauhaus på norsk er den første utstillingen som går i dybden på dette.

Document Painting of Nadia Kisseleva

Når kunst blir et lavmelt vitnesbyrd over forferdelige hendelser i historien.

Nadia Kisseleva her her malt en serie bilder av fotografier tatt av noen av de mange som ble henrettet under Stalins regime i SSSR.

Legg merke til hvordan enkelheten og det nøkterne formspråk kan forsterke historien til de enkeltskjebner som hun løfter frem i sitt kunstprosjekt.

Prosjektet viser hvordan serier kan si mer enn bare et enkeltbilde.
Det viser også hvordan figurative motiver har kunnet vende tilbake i moderne kunstprosjekter.
Det kvadratiske formatet, den tekniske måten portrettene er utført på der det er tydelig at de henviser til fotografier forsterker dette. Bildene viser likevel i sin forenkling og tydelige strøk kvaliteter som selvstendige malerier og ikke bare kopier av fotografier. Hun har også antydet fargetoner i noen av maleriene for å forsterke deres uttrykk.
Jeg ser at hun også peker tilbake på den russiske sosialrealistiske tradisjon som var dominerende under hele sovjetperioden.

Fargetreklang, fargesirkel, fargekart og gråtoneskala

Fargetreklangen av primærgult, mangenta (rød) og cyan (blå)

Disse tre fargene er primærfarger og kan ikke lages ved å blande andre farger for å oppnå dem.

Alle andre farger kan i teorien blandes ved hjelp av disse tre.

Mangenta og gult danner sekundærfargen orange.

Gult og cyan danner sekundærfargen grøn.

Cyan og mangenta danner sekundærfargen lilla.

Når alle tre blandes i riktig forhold, danner de tilsammen en neutral gråfarge.

Mange fine nyanser nært grått kan dannes ved å blande disse tre fargene i ulike forhold.

Fargesirkelen med regnbuens farger. Fargene til venstre danner den varme halvdel av sirkelen og de til høyre de kjølige.
Rødfargene er de varmeste og følger man sirkelen med klokken blir fargene gradvis kjøligere til blåtonene.
Fra lilla og mot rødt blir fargene varmere igjen.
Grønnfargene fregnes som de mest neutrale.
Å forstå om en fargetone er varmere eller kjøligere enn en annen er viktig for å kunne male et troverdig eller ballansert bilde.
Fargene på motsatt side av hverandre er komplementærfarger.
Eksempel ergult og lilla eller rødt og grønt eller mangenta og gulgrønt.
Alle farger har sin komplementærfarge.

I denne plansjen har jeg testet ut ulike farger og deres komplementærfarger.
I praksis fungerer ikke alltid pigmentene slik som teorien tilsier da de ofte har urenheter.
Dette fordi de er fysiske pigmenter og ikke farger dannet direkte av lys i ulike farger.
I den nest nederste til høyre har jeg testet ulike jordfarger.
I midten av fargefeltet er fargene som de er fra tubene og mot venstre gradvis blandet med sort og mot høyre gradvis blandet med hvitt.
Den nederste firkant ergråtoneskalaer med tre, fem og ti valører.

Her er fargekart for Winsor & Newtons akvarellfarger.

Da fargepigmentene har ulike egenskaper, finnes det mange ulike pigmenter på markedet som har tilnærmet samme farge.

Gråtoneskala og fargeverdifinner er et godt redskap for å finne hvor mørk eller lys en fargetone er.

Man kan sammenlikne det man ser mot de ulike gråtonene på kortet.