Arnold Haukeland. Figur og form

Arnold Haukeland. Figur og form

6. juni - 31. august 2014

Vigeland-museets sommerutstilling er en bred presentasjon av Arnold Haukelands (1920-1983) arbeider, med hovedvekt på verk i bronse fra 1950- og 60-tallet. Med dette noe utradisjonelle utvalget ønsker vi å presentere en side av Haukelands produksjon som ikke er så godt kjent, samtidig som vi vil vise overgangen fra det figurative til det abstrakte i hans kunstnerskap. Arnold Haukeland regnes, sammen med Gustav Vigeland, som vår fremste billedhugger innenfor monumentalskulptur. Det er derfor en glede å vise hans arbeider nettopp i Vigeland-museet. Utstillingen blir her et møte mellom to markante skulptører innenfor norsk kunsthistorie.

Haukeland er først og fremst kjent for sine monumentale, abstrakte arbeider i stål plassert i det offentlige rom, blant annet Air (1961-1962) på Blindern, Dynamikk (1964-1966) ved Frognerkilen og Solskulptur (1970) ved Henie Onstad Kunstsenter. Dette er arbeider som befinner seg tilsynelatende langt fra Gustav Vigelands figurative skulpturer i stein og bronse. Utstillingen viser likevel at det er flere paralleller mellom de to. Få, om noen andre, i Norge har jobbet innenfor et så stort format; Vigelands Monolitt er 17 meter høy, mens Haukelands Solskulptur rager 20 meter over bakken. Og få, om noen andre, har fått markere seg så ettertrykkelig i det offentlige rom. Det må ha krevd en enorm kraft og viljestyrke for å utkjempe de kampene som måtte til, egenskaper de begge utvilsomt var i besittelse av.

Dersom man forlater det store og monumentale, finnes det også et annet tangeringspunkt mellom de to. I flere av utstillingens arbeider kommer Haukelands interesse for modellering til uttrykk. I arbeidet med den myke leiren kunne han arbeide raskt, og ideene kunne få et spontant uttrykk. Dette ser vi blant annet i Amerikanere i Paris (1960),Vanskelig person (1960), Atomidol (1960) og ikke minst i hans mange portretter. Haukeland fortsatte å jobbe med portrettene gjennom hele sin kunstneriske karriere, og det er naturlig å tenke seg at dette ga ham et kjærkomment avbrekk fra arbeidet med det harde stålet.

Tim's Vermeer

Tim Jenison som ikke selv er kunstmaler, men oppfinner søker her å rekonstruere de optiske hjelpemidler som Johannes Vermeer kunne ha brukt for å male sine bilder. Vermeers bilder skiller seg fra samtidens ved en svært nøyaktig observasjon av lysets kvaliteter. Det har på andre siden en del forvrengninger som kun oppstår ved bruk av optiske hjelpemidler. Brukte barokk-kunstnere som Vermeer optiske hjelpemidler? Kunstmaleren David Hockney mener så. Se tidligere innlegg her på blogen.

Tim's Vermeer (2013)

(Da dette er en VIOOZ video og ikke Youtube, må dere klikke på lenken til siden. Videoen lar seg ikke direkte sette inn her.)

Forholdet kunst og videnskap i rennessansen og barokken er interessant, da mange utøvere var både kunstnere og videnskapsmenn. I dag er kunst og vitenskap to adskillte domener og det er skjelden samme person er både kunstner og vitenskapsmann. Hvordan vil kunsten utvikles videre om disse to møtes på nytt? Det hadde vært spennende å se.

Johannes Vermeer: Musikkleksjonen.

Akvarellteknikker for begynnere av Lorraine Wattry.

TouTube klipp med akvalellteknikker for begynnere

Lenker til Lorraine Wattrys blog og hjemmeside

Watercolor Reflections

Lorraine Watry Freelance Artist

Utstillinger på Astrup Fearnley muséet

Astrup Fearnley museet (lenke til Astrup Fearnley muséet)

Elmgreen & Dragset - Biography

Dato

21.03.2014 – 24.08.2014

Sted:

Astrup Fearnley Museet - Bygning 1

'Biography' er den første store utstillingen med kunstnerduoen Elmgreen & Dragset i Oslo. Utstillingen vil vise et bredt utvalg av arbeider fra deres komplekse univers, med skulpturer, performance og interaktive installasjoner. Verk fra slutten av 90-tallet vises sammen med noen av deres nyeste prosjekter og danner en unik innsikt i deres kunstnerskap.

Elmgreen & Dragset anser en utstilling for å være et kunstverk i seg selv, med all dens narrative, koreografiske og sosiale muligheter. 'Biography' undersøker dermed selve betingelsene for det å stille ut.

Verk hentet fra svært ulike sammenhenger blir i utstillingen ført sammen og satt inn i nye konstellasjoner som genererer endrede lesninger og meningslag. Når man beveger seg gjennom museet vil omgivelsene oppleves realistiske for deretter å gli over i det surrealistiske og absurde. En del av museets hovedsal er forvandlet til en nattklubb, der publikum møter restene etter en fest, som vitner til en hendelse skjedd i forkant av utstillingsåpningen. I tillegg er deler av museet som vanligvis ikke brukes som utstillingsarealer inkludert i Elmgreen & Dragsets iscenesettelse. Allerede i museets garderobe vil overraskende elementer forberede publikum på en utstilling som en omsluttende teatralsk/filmatisk opplevelse.

På et semantisk nivå stiller 'Biography' spørsmålet: Hvordan kan vi danne oss en identitet i dag, når forestillinger om klasse, kjønn, nasjonalitet eller til og med selvbildet knyttet til en persons alder, ser ut til å ha endret seg så radikalt? Hva er betingelsene som definerer selvet, når vi ikke lenger tydelig kan kartlegge og differensiere våre individuelle identiteter gjennom binære motsetninger og annerledeshet? Biografiske og fiktive identiteter kobles sømløst sammen og danner utstillingens narrative lag. Det personlige, det særegne og det utilpassede, brukes til å belyse det som betraktes som allment og felles. 

Michael Elmgreen (DK) og Ingar Dragset (NO) har jobbet sammen siden 1995. De bor og arbeider i London og Berlin. De har gjort seg bemerket gjennom flere soloutstillinger internasjonalt. Blant annet ved Serpentine Gallery, Tate Modern and V&A i London, Museum Boijmans Van Beuningen i Rotterdam, ZKM i Karlsruhe Kunsthalle Zürich. I 2009 representerte de Danmark og Norge på Veneziabiennalen med en omfattende utstilling som fant sted både i den danske og den nordiske paviljongen, og i 2012 stilte de ut på Liverpoolbiennalen. Høsten 2013 fikk kunstnerne stor oppmerksomhet for deres ambisiøse utstilling 'Tomorrow' ved The Victoria and Albert Museum i London hvor de transformerte deler av museet til en fiktiv, eldre og desillusjonert arkitekts leilighet.

Utstillingen ved Astrup Fearnley Museet er første del av en utstillingsserie i tre deler av Elmgreen & Dragset med tittelen 'Biography'. Den vil etterfølges av utstillinger ved Statens Museum for Kunst i København og Tel Aviv Museum of Art.

I løpet av utstillingsperioden vil det lanseres tre publikasjoner: En tekstsamling hvor en rekke kunsthistorikere og andre fagfolk reflekterer over kunstnernes praksis, en omfattende bildebok med utgangspunkt i verket 'The Incidental Self' samt en utstillingsguide til museets besøkende.

Kuratorer: Gunnar B. Kvaran og Kjersti Solbakken

Jens Johannessen - Collage / Décollage

Dato

16.05.2014 – 21.09.2014

Sted:

Astrup Fearnley Museet - Bygning 2: Samlingen

I tredje del av utstillingsserien der Astrup Fearnley Museet fremhever noen av samlingens mest sentrale kunstnerne, har vi gleden av å presentere Jens Johannessen (f. 1934).

Johannessen har siden sitt gjennombrudd på midten av 1960-tallet befestet sin posisjon som en av landets mest markante malere gjennom utstillinger i inn- og utland, samt innkjøp av landets fremste institusjoner. Johannessen har en viktig tilstedeværelse i Astrup Fearnley Samlingen, som inneholder noen
av hans mest sentrale verk.

I en tid der utviklingen i kunsten gikk fra moderne til postmoderne, arbeidet Johannessen med maleriets muligheter og premisser. Med en vital malerteknisk tilnærming utviklet han sine kunstneriske metoder med bruk av teknikker i collage og décollage. Fra et tidlig, tilsynelatende ekspresjonistisk malerisk uttrykk utviklet kunstneren en kreativ arbeidsprosess der collage, sitater, stempler, sjablonger og utskjæringer introduseres i verkene. Denne utstillingen fokuserer nettopp på Johannessens bruk av teknikker innen collage og décollage. Allerede i røntgenbildene fra 1965 finner vi premissene for både skjærebildene Johannessen arbeidet med på slutten av 1960- til midten av 70-tallet, til hans sammensatte malerier med bruk av jernsjablonger og papirsjablonger. Ved kunstnerens mangfoldige bruk av collage og décollage videreutviklet han det maleriske medium ved å bruke og integrere allerede eksisterende motiver i maleriet og gav form til et særegent kunstnerisk formspråk.

Kuratorer: Gunnar B. Kvaran og Therese Möllenhoff

Bauhaus på Høvikodden

Bauhaus på Høvikodden (lenke til Henie Onstads hjemmeside om utstillingen.)

23. MAI - 21. SEPTEMBER 2014

Bauhaus på Høvikodden består av to utstillinger: Bauhaus scenekunst: Menneske-Rom-Maskin og Bauhaus på norsk.

Bauhaus scenekunst: Menneske-Rom-Maskin

Bauhaus-skolen i 1920-tallets Tyskland er kjent for sin funksjonalistiske arkitektur, produktdesign og fargebruk. At skolen også hadde et eksperimentelt miljø for scenekunst er mindre kjent

Bauhaus på norsk

Det har vært gjort lite for å kartlegge hvilken direkte innvirkning Bauhaus-skolen hadde på norske kunstnere, designere og arkitekter. Bauhaus på norsk er den første utstillingen som går i dybden på dette.

Document Painting of Nadia Kisseleva

Når kunst blir et lavmelt vitnesbyrd over forferdelige hendelser i historien.

Nadia Kisseleva her her malt en serie bilder av fotografier tatt av noen av de mange som ble henrettet under Stalins regime i SSSR.

Legg merke til hvordan enkelheten og det nøkterne formspråk kan forsterke historien til de enkeltskjebner som hun løfter frem i sitt kunstprosjekt.

Prosjektet viser hvordan serier kan si mer enn bare et enkeltbilde.
Det viser også hvordan figurative motiver har kunnet vende tilbake i moderne kunstprosjekter.
Det kvadratiske formatet, den tekniske måten portrettene er utført på der det er tydelig at de henviser til fotografier forsterker dette. Bildene viser likevel i sin forenkling og tydelige strøk kvaliteter som selvstendige malerier og ikke bare kopier av fotografier. Hun har også antydet fargetoner i noen av maleriene for å forsterke deres uttrykk.
Jeg ser at hun også peker tilbake på den russiske sosialrealistiske tradisjon som var dominerende under hele sovjetperioden.

Fargetreklang, fargesirkel, fargekart og gråtoneskala

Fargetreklangen av primærgult, mangenta (rød) og cyan (blå)

Disse tre fargene er primærfarger og kan ikke lages ved å blande andre farger for å oppnå dem.

Alle andre farger kan i teorien blandes ved hjelp av disse tre.

Mangenta og gult danner sekundærfargen orange.

Gult og cyan danner sekundærfargen grøn.

Cyan og mangenta danner sekundærfargen lilla.

Når alle tre blandes i riktig forhold, danner de tilsammen en neutral gråfarge.

Mange fine nyanser nært grått kan dannes ved å blande disse tre fargene i ulike forhold.

Fargesirkelen med regnbuens farger. Fargene til venstre danner den varme halvdel av sirkelen og de til høyre de kjølige.
Rødfargene er de varmeste og følger man sirkelen med klokken blir fargene gradvis kjøligere til blåtonene.
Fra lilla og mot rødt blir fargene varmere igjen.
Grønnfargene fregnes som de mest neutrale.
Å forstå om en fargetone er varmere eller kjøligere enn en annen er viktig for å kunne male et troverdig eller ballansert bilde.
Fargene på motsatt side av hverandre er komplementærfarger.
Eksempel ergult og lilla eller rødt og grønt eller mangenta og gulgrønt.
Alle farger har sin komplementærfarge.

I denne plansjen har jeg testet ut ulike farger og deres komplementærfarger.
I praksis fungerer ikke alltid pigmentene slik som teorien tilsier da de ofte har urenheter.
Dette fordi de er fysiske pigmenter og ikke farger dannet direkte av lys i ulike farger.
I den nest nederste til høyre har jeg testet ulike jordfarger.
I midten av fargefeltet er fargene som de er fra tubene og mot venstre gradvis blandet med sort og mot høyre gradvis blandet med hvitt.
Den nederste firkant ergråtoneskalaer med tre, fem og ti valører.

Her er fargekart for Winsor & Newtons akvarellfarger.

Da fargepigmentene har ulike egenskaper, finnes det mange ulike pigmenter på markedet som har tilnærmet samme farge.

Gråtoneskala og fargeverdifinner er et godt redskap for å finne hvor mørk eller lys en fargetone er.

Man kan sammenlikne det man ser mot de ulike gråtonene på kortet.

Oslo Open 2014

Oslo Open Åpne atelierer 26.-27. april 2014
Se lenke for informasjon.
Oslo Open 2014

Akvarellmaling i det fri. Samarbeid mellom Na-Ku-Hel og Villa Walle

Na-Ku-Hels akvarellgruppe og Villa Walles tegne og malegruppe skal helgene 10.-11. mai og 7.-8. juni. fra klokken 11:00-15:00 ha kurs på Na-Ku-Hel i Asker for alle som er interessert i tegning og maling. Kurset trenger ikke forhåndskunskaper. Vi vil i hovedsak satse på å tegne skisser og male mindre akvareller. Uken etter siste helg vil vi presentere bildene på Villa Walle.

The Nordic Lotus Ikebana

Jeg har lagt til lenken til bloggen: The Nordic Lotus Ikebana.
The Nordic Lotus Ikebana
Det er en fin påminnelse om kunst som forgjengelig. Det er prosessen og øyeblikket den står der som er i fokus samtidig som den starter å visne etter kort tid.
Det er et perspektiv som vi kan tenke på i vår skaperglede.
En annen ting er også at det er et utall av virkemidler og medier som vi kan uttrykke oss gjennom og i dag med påvirkninger fra mange kulturer, er virkemidlene og uttrykksmulighetene større enn noen gang.

Ikebana at The Art League

Fenomenet Odd Nerdrum

Odd Nerdrum 70 år.
Kommentar Dag Solhjell.

Kjell Nupen

12.3.2014 Døde Kjell Nupen.

Kjell Nupen er en av de kunstnere jeg setter høyt, selv om jeg av og til synes han noen ganger varierer i kvalitet. Selv om jeg aldri traff ham, erfarer jeg en gjenkjennelse i hans bilder. Den sørlandske blå melankoli, står som en motvekt til myten om den blide sørlending. Få har klart å fange de sørlandske lyskvaliteter bedre enn ham. Særlig lyset i de sene kvelder og netter opplever jeg sterkt nærværende i hans bilder.

Jeg oppfordrer alle til å gå inn på hans nettsted og se hva han har gjort. Det er svært lærerikt å se hvordan han arbeider med flere materialer, glass, skulptur og bilde. Hans maleriske kvaliteter og strøk er tydelige og forenklingen gir motivene en substans der ingen detaljer står i veien for det vesentlige. Tilsvarende kvaliteter sees også i hans litografiske arbeider.

Lenken til hans offisielle hjemmeside og andre aktuelle lenker om Kjell Nupen:

Kjell Nupen:

http://www.kjellnupen.no/mainpage.html

Fine Art, Sentimental Reise av Kjell Nupen:

http://www.fineart.no/galleriobjekt/Kjell_Nupen_-__Sentimental_Reise/358594

Oseana Kunst og kultursenter:

http://www.oseana.no/kjell-nupen

Gråtoneskalaer og analyse av et motiv

Gråtoneskala i fem og i ti steg

Det er en god trening å bli kjent med et motivs gråtoneskala. Samtidig er det en god trening å male eller tegne opp gråtoneskalaer i for eksempel 5 eller 10 trinn. Ofte er det en fordel å redusere et motivs verdiskala mellom 5-10 da det er tilstrekkelig for å gjenskape et troverdig motiv. Å arbeide med flere vil ofte medføre at en mister oversikten. Det er også vanskelig å blande flere enn 10.

Det er et praktisk problem at akrylfarger blir mørkere når det tørker. Det kan gi overraskelser, særlig da de lyseste tonene ikke lenger blir het korrekte.

Analyse av en akvarellskisse

Her har jeg inndelt en skisse i ti gråtoneområder som jeg har numerert fra 1, mørkeste til 10 lyseste. Jeg har ikke brukt alle tall i skalaen.

Besøket på Natur Kultur og helse

Vi var en liten gruppe fra tegne og malegruppen som den 4. april besøkte Na-Ku-Hel.
Der møtte vi Mona Lindeberg Bjørkmann og noen fra hennes akvarel-gruppe.
Vi fikk både en demonstrasjon over hvordan hun lager sine akvareller med blandet teknikk der hun kan både bearbeide papiret med å risse, hun bruker kull eller tusj sammen med vannfargene. Akvarell i dag er langt mer enn klassisk akvarell. Moderne trender med såkalt mixed media har også fått inflytelse i akvarellen. Hun viste oss også bilder av som hennes lærer Anna Törnquist hadde laget.
Välkommen til Anna Törnquists akvarellsida

Mona Lindeberg Bjørkmann demonsterer sin akvarelteknikk.

Semsvannet og området rundt Na-Ku-Hel.

Vi ser på området for å planlegge akvarel-seminar senere i vår sammen med akvarellgeuppen på Na-Ku-Hel.

Besøk på Natur Kultur Helse Asker

Torsdag 3. april besøker vi Na-Ku-Hel i Asker, møter Mona Lindeberg Bjørkmann og akvarellgruppen der

Vi møter opp på Villa Walle 9:30. De som kan kjøre selv ber vi benytte sin egen bil, og ta med andre som ønsker å bli med.  Man kan også ta buss: 707 mot Asker klokken 09:49, gå av ved Solgården og gå Semsveien opp fra Solgården.

Adressen er:

Semsveien 168

1384 Asker

Telefon: 66 98 75 50

Notan

I disse to skissene har jeg benyttet den spesielle teknikken notan, som betyr balansen mellom mørke og lys. Her betyr det ikke noe hva motivet forestiller eller om det blir gjenkjennelig, men bare for å se hvordan balansen blir i et bilde. Det er en god øvelse i å se en komposisjons harmoni når den reduseres til abstrakte former.

Raske skisser

Her har jeg gjort noen raske skisser uten å tenke prestasjon. Små raske skisser er et godt utgangspunkt for å vurdere et motiv. Å ha med en skisseblokk som er liten sammen med noen blyanter eller kull, er derfor nyttig. Du kan både skisse direkte på stedet, eller bruke fotografier som utgangspunkt.

Kryssskravering

I eksemplet her har Mona Bjørkman vist hvordan vi med kryss-skravering kan bygge opp former og volumer som gir steinene form. Bløtere blyanter gir mørkere skraveringer enn hardere. Etterpå kan skraveringene dempes med å gni dem ut. Viskelær er et godt tegneredskap.  Framfor å bruke det til å rette opp feil, kan det brukes til å gi høylys ved å viske bort mindre områder eller striper etter skraveringen.

Å fange øyeblikket

I dette bildet av Mona Bjørkman, har hun fanget opp hvordan fugler sitter i et tre og hvordan de ofte flyr hit og dit. I stedet for å male detaljert, har hun benyttet seg av løse og lette former. Motivet blir slik antydet slik at bevegelse understrekes.  

Å la seg inspirere, eller kopiere?

Ofte har vi billematerialer eller, idéer som vi går ut fra når vi tegner eller maler.

Hva gjør vi da? I første omgang er det lett å se for seg at vi kopierer det vi ser, men da blir det mest en øvelse. Lar vi oss inspirere og lager et eget resultat, blir bildet vårt.

Å  bruke billedmaterialer, som foto eller annet er noe kunstere har gjort historien igjennom.  Da fotografiet kom, benyttet flere det som referanser til egne bilder. Blant annet utnyttet Edvard Munch fotografiets muligheter i stor grad, uten å kopiere dem.

I eksemplene som vises her, har Mona Bjørkman tatt utgangspunkt i noen postkort av fugler,  bearbeidet bildene videre, og satt dem inn i uttrykk hun har brukt tidligere. Slik har bilene blitt hennes egne, og ikke kopier.