Vi gikk i gjennom hva som gruppen hadde gjort sammen med Mona den 25.9.2013 med særlig vekt på de bildene som hadde blitt påbegynnt da.
Mona viste veien fra idé, via skisser til påbegynt arbeid. begrensning av virkemidler og forenkling var her viktig. Se fotografier i blog for eksempler.
Den 2.10.2013 jobbet vi videre med samme tematikk og begynte samtidig å se på farger.
Vi gjennomgikk kalde og varme valører av de tre grunnfargene. Samtidig fikk den enkelte eksperimentert med egne teknikker på lerret. Her er det mange teknikker og redskaper som kan brukes, alt fra kull og kritt til maling og medier som gir ulike resultater. Den 9.10. vil vi arbeide videre med ulike strukturer og erfare i praksis hvilke resultater som vi kan komme frem til.
|
Pipette til retarder eller andre ganger en ønsker å dryppe dråper.
Myk gummisparkel som kan brukes til å fordele maling. Slikkepott ol. kan også brukes.
 |
Grunnleggende penslsett for akrylfarger. Penslene er med sysntetisk bust, da akrylen suger for mye inn i naturbust og skader lett busten da den tørker for fort inn.
En kan velge både å bruke flate rettkuttede pensler som gir flate strøk med markante begynnelser og avsluttninger eller som her kattetungepensler som kombinerer brukervennligheten til flate pensler med det mykere resultatet fra runde pensler. Selv har jeg som vane å bruke kattetungepensler, men flate er ofte lettest å få presise strøk med i en begynnerfase. I tillegg er det også bra å ha noen gode store pensler. Her kan pensler for interiør veggmaling brukes om det ikke er behov for stor presisjon. Så kjøp gjerne inn noen rimelige glate pensler for maling på glatte vegger og liten mallerrulle for glatte flater. Det kan også være greit med malerkniver, skraper, slikkepotter osv. Mye kan brukes som redskap. her er det bare å prøve seg frem og leke. |
 |
Da pigmenter har sine begrensninger, er det best å kjøpe inn en varmere og en kjøligere variant av gul, rød og blå.
Når du blander røde og gule pigmenter for å få orange farger, beholder du intensiteteten og klarheten best når du velger en varmere variant av begge. Når du blander gule og blå bør du likeså velge en kjøligere variant av begge og når du blander rød og blå, bør du velge en kjøligere rød og en varmere blå. (Jeg regner her kjølig blå som en som går mot det grønne som for eksempel cyan og en varmere variant som nærmer seg indigo.)
Eksempler på varme og kalde pigmenter av de tre grunnfargene:Primary mangenta (kald) Naphtol Red Light (varm) Bismuth yellow light (kald) Kadmium yellow med. (varm) Cerulian Blue/cyan (kald) Ultramarine Blue Modern (varm)
Mars Black er en litt kjølig sortfarge som går godt mot jordfarger. Titanium White er en relativt neutral hvitfarge som er dekkende. Dessverre er blyhvitt svært giftig og ikke å få tak i. Den er semitransperant og lett kjølig og også god mot jordfargene. |
 |
| Jordfarger er farger som ofte er gode å begynne med. Ofte malte kunstnerene bildene i rennessansen og barokken bildene med jordfarger, sort og hvite pigmenter før de begynnte å bruke flere farger. Da satt de bildets tonale verdier, varme og kalde verdier før de begynnte å bruke de mer kostbare pigmentene. Eksempler på jordfarger her er: Yellow Oxide Burnt Cienna og Burnt Umber |
 |
Retarder er viktig ved bruk av akrylfarger da de tørker fort. Husk bruk kun noen få dråper og gjerne pipette. for mye gjør at fargene ikke tørker skikkelig i det heletatt.
Her er også et eksempel på en gummisparkel som kan brukes til maleredskap. |
Primærfargene gul, mangenta og cyan. Sekundærfargene rødorange, grønn, og blåviolett.
 |
| Fargesirkelen malt med Primærgul, mangenta og cyan. Gråfargen i midten er malt med en blanding av like deler alle tre fargene. Teoretisk skulle det være nk med disse tre pigmentene, mensom dere kanskje ser, så blir det litt vanskelig å få til gode orange farger. Den fiolette helt nederst blir også litt død. Derfor er det i praksis bedre å benytte to varianter av hver av grunnfargene som vist lenger oppe. |
 |
| Her er fargemøte mellom komplementærfargene blå og rødorange. Møte mellom komplimentærfarger kan gi mange vakre grånyanser. På denne måten kan en fremstille fargenyanser si skyggene uten at det virker dødt. En kan med små virkemidler vri gråtonen enten mot det varme eller kalde. |
 |
| Tilsvarende møte mellom blåfiolett og primærgult. Også her kan en få frem mange fine nyanser i det grå. |
 |
Tilsvarende møte mellom grønn og rød. Her dominerer de grønngrå tonene i det grå.
Å lære å lage gråfarger på denne måten er viktig, da det gir muligheter for rikere fargeuttykk også i de mørkere partiere i et bilde. |
 |
| Her er sterkt utvannet cyan og rød som er blandet i en lett gråtone. |
.png)
